fredag 9. mai 2014

Jeg er som Martha!

Jeg jobber alltid med å være et bedre menneske. Jeg tror ikke man noen gang blir bra nok til å si at nå gidder jeg ikke prøve å bli bedre mer. Det er ikke noe vits. Det går ikke an å bli bedre enn det jeg er nå! Jeg tror ingen av oss noen gang kommer dit.
Strekk deg alltid etter å være et bedre menneske. En bedre venn, kone, mann, mamma, pappa, søster, bror, nabo og medmenneske. Det jobber jeg med, å strekke meg etter hver dag.  Men noen ganger så føler jeg at jeg virkelig ikke strekker til. At jeg bare feiler og at jeg skulle hatt fått til så mye mer enn det jeg allerede har klart. Alle andre er jo mye flinkere enn meg. Alle andre jobber mer, lager bedre middager, vasker mer, baker mer, hjelper til mer. Mens jeg får liksom ikke til noen ting. Alle andre leser mer i bibelen enn det jeg gjør, de ber mer og de er bedre kristne enn det jeg er. Jeg driter meg ut hele tiden, tar dårlige valg og prioriterer feil.
Jeg er mamma og alle som er mødre, enten de har små, store eller voksne barn vet at det alltid er noe å gjøre, noe å bekymre seg over eller noe å hjelpe til med. Man kan ikke ta seg ferie fra å være mamma enten man vil eller ikke. Man lever på en måte ikke for seg selv lenger, men for å gi noen andre den beste muligheten til en god framtid som man kan klare. Vi er en familie på 4 og som alle andre familier blir vi også tatt av hverdagen og tidsklemme. Vi kunne ønske det var flere timer i døgnet. Flere timer til å være sammen, flere timer til å bruke på venner og familie.
Med jobb og barnehage, så er det begrenset hvor mange timer som er igjen av døgnet. For når vi endelig kommer hjem er det middag, barne-tv, kveldsmat og stell for kvelden. Hvor blir dagene av? Hva med alt annet som skal gjøres? Ungene er slitene, og det er alltid nok å gjøre. Før vi fikk barn våknet vi når vi våknet i helgene. Husker du den tiden, når du gikk å la deg når du ville, og sto opp når kroppen og hodet var klar for det. I den fasen av livet vi er nå står vi opp når ungenes kropper og hoder er klare. Og det er bare å be om at det er etter kl.07.00 på kvelden før du selv svimer av på hode puta. 
Jeg er som Martha som man kan lese om i LUKAS 10,38-42 
Når vi leser den historien så er ofte fokuset på Maria. Maria som satte seg ned og vasket Jesus føtter og tørket de med håret sitt. Jeg har lyst til å være Maria. Vis man sier til en person at du er så Martha, så er det på en måte en fornærmelse. Man vil jo være Maria. Prioritere som Maria og være tilgjengelig for Jesus. Men jeg er Martha. Det er ikke noe tvil. Jeg vasker hus, jeg lager mat, jeg betaler regninger, jeg kjører og henter unger, jeg handler, jeg skal prøve å huske alt og noen ganger så føler jeg hodet mitt er som en stor Post-it lapp. Jeg er som de fleste andre. Hverdagen tar over og jeg føler at jeg ikke har tid alltid. Og at jeg glemmer. Glemmer å sette meg ned og be. Jeg ber med barna mine, men jeg er ikke flink til å sette meg ned bare for meg og min skyld.

Men det forandrer ingenting. Gud han er like glad i meg i dag som det han var i går. For når jeg husker på at Gud ikke rynker pannen, men står med åpne armer og sier Monica, kom da. Vi har ikke snakket sammen i dag. Hva skjer? Så er det ikke lenger et problem at jeg ikke har tid.  Men følelsen av at jeg trenger å sette meg ned sammen med Gud blir sterkere. Fordi jeg får overskudd og dagene mine blir lettere. Sara sa til meg at Mamma, jeg er så glad for at Jesus alltid har tid til meg, for da trenger jeg ikke gjøre noen ting alene. En påminnelse fra en 4 åring er forbløffende, og til tider brutalt. Jeg vet jo det! Jeg vet jeg må bli flinkere. Men jeg vet ikke alltid hvordan eller når. Jeg gjør det mer komplisert enn det trenger å være. Jeg over tenker det. Jeg MÅ slappe av. Jeg trenger å gjøre hverdagen min med Jesus like enkel som det den er for Sara. Så naturlig og lite anstrengt. Jeg klarer ikke alltid å være Maria, som tok de rette valgene. Men jeg jobber med at jeg skal bli flinkere. 
Selv om jeg er som Martha!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen noen ord. Håper at det du leste ga deg noe positivt <3