fredag 9. mai 2014

Jeg er som Martha!

Jeg jobber alltid med å være et bedre menneske. Jeg tror ikke man noen gang blir bra nok til å si at nå gidder jeg ikke prøve å bli bedre mer. Det er ikke noe vits. Det går ikke an å bli bedre enn det jeg er nå! Jeg tror ingen av oss noen gang kommer dit.
Strekk deg alltid etter å være et bedre menneske. En bedre venn, kone, mann, mamma, pappa, søster, bror, nabo og medmenneske. Det jobber jeg med, å strekke meg etter hver dag.  Men noen ganger så føler jeg at jeg virkelig ikke strekker til. At jeg bare feiler og at jeg skulle hatt fått til så mye mer enn det jeg allerede har klart. Alle andre er jo mye flinkere enn meg. Alle andre jobber mer, lager bedre middager, vasker mer, baker mer, hjelper til mer. Mens jeg får liksom ikke til noen ting. Alle andre leser mer i bibelen enn det jeg gjør, de ber mer og de er bedre kristne enn det jeg er. Jeg driter meg ut hele tiden, tar dårlige valg og prioriterer feil.
Jeg er mamma og alle som er mødre, enten de har små, store eller voksne barn vet at det alltid er noe å gjøre, noe å bekymre seg over eller noe å hjelpe til med. Man kan ikke ta seg ferie fra å være mamma enten man vil eller ikke. Man lever på en måte ikke for seg selv lenger, men for å gi noen andre den beste muligheten til en god framtid som man kan klare. Vi er en familie på 4 og som alle andre familier blir vi også tatt av hverdagen og tidsklemme. Vi kunne ønske det var flere timer i døgnet. Flere timer til å være sammen, flere timer til å bruke på venner og familie.
Med jobb og barnehage, så er det begrenset hvor mange timer som er igjen av døgnet. For når vi endelig kommer hjem er det middag, barne-tv, kveldsmat og stell for kvelden. Hvor blir dagene av? Hva med alt annet som skal gjøres? Ungene er slitene, og det er alltid nok å gjøre. Før vi fikk barn våknet vi når vi våknet i helgene. Husker du den tiden, når du gikk å la deg når du ville, og sto opp når kroppen og hodet var klar for det. I den fasen av livet vi er nå står vi opp når ungenes kropper og hoder er klare. Og det er bare å be om at det er etter kl.07.00 på kvelden før du selv svimer av på hode puta. 
Jeg er som Martha som man kan lese om i LUKAS 10,38-42 
Når vi leser den historien så er ofte fokuset på Maria. Maria som satte seg ned og vasket Jesus føtter og tørket de med håret sitt. Jeg har lyst til å være Maria. Vis man sier til en person at du er så Martha, så er det på en måte en fornærmelse. Man vil jo være Maria. Prioritere som Maria og være tilgjengelig for Jesus. Men jeg er Martha. Det er ikke noe tvil. Jeg vasker hus, jeg lager mat, jeg betaler regninger, jeg kjører og henter unger, jeg handler, jeg skal prøve å huske alt og noen ganger så føler jeg hodet mitt er som en stor Post-it lapp. Jeg er som de fleste andre. Hverdagen tar over og jeg føler at jeg ikke har tid alltid. Og at jeg glemmer. Glemmer å sette meg ned og be. Jeg ber med barna mine, men jeg er ikke flink til å sette meg ned bare for meg og min skyld.

Men det forandrer ingenting. Gud han er like glad i meg i dag som det han var i går. For når jeg husker på at Gud ikke rynker pannen, men står med åpne armer og sier Monica, kom da. Vi har ikke snakket sammen i dag. Hva skjer? Så er det ikke lenger et problem at jeg ikke har tid.  Men følelsen av at jeg trenger å sette meg ned sammen med Gud blir sterkere. Fordi jeg får overskudd og dagene mine blir lettere. Sara sa til meg at Mamma, jeg er så glad for at Jesus alltid har tid til meg, for da trenger jeg ikke gjøre noen ting alene. En påminnelse fra en 4 åring er forbløffende, og til tider brutalt. Jeg vet jo det! Jeg vet jeg må bli flinkere. Men jeg vet ikke alltid hvordan eller når. Jeg gjør det mer komplisert enn det trenger å være. Jeg over tenker det. Jeg MÅ slappe av. Jeg trenger å gjøre hverdagen min med Jesus like enkel som det den er for Sara. Så naturlig og lite anstrengt. Jeg klarer ikke alltid å være Maria, som tok de rette valgene. Men jeg jobber med at jeg skal bli flinkere. 
Selv om jeg er som Martha!


tirsdag 6. mai 2014

Disiplene OG Peter...

Vær eneste dag i en småbarns familie vil det oppstå en krangel. 
Ikke misforstå meg, det betyr ikke at vi krangler hele tiden her hjemme. Og det betyr ikke at jeg og Kjetil krangler mye. Men en daglig dose søsken krangel hører med. Alvorlighetsgraden av krangelen er selvfølgelig veldig variert, men sluttresultatet er alltid det samme. De må si unnskyld til hverandre og de må tilgi hverandre. For Sara på 4 år er dette en ganske så grei sak, men for Isak på 3 er dette ikke like lett. Han sier unnskyld uten å blunke, men setningen er lyder ofte slik: Unnskyld Sara, jeg tilgir deg ikke. Og vær gang forteller vi han at må tilgi store søsteren sin. Og ikke sjeldent får vi til svar at han syntes hun burde angre litt lenger, for den bilen var viktig for han og når hun gjemmer den så høyt oppe at han ikke får tak i den, blir han lei seg og da syntes han at hun ikke bare kan si unnskyld. Å selv om vi prøver å fortelle han at Sara tilga den selv om du dyttet sitter den tilgivelsen langt inne. Men han kommer til poenget til slutt og vi kan alle gå videre helt til neste påfunn.
Noen ganger glemmer jeg at jeg er tilgitt. Ting jeg angrer på drar jeg med meg videre og på mange måter binder det meg. 
Hvordan kan Gud tilgi meg?

I Markus 14, 29-30 leser vi om at Jesus forutser at Peter skal fornekte Han. 
Han kjente Peter, han viste hva som lå i han. Han ba ikke Peter skamme seg eller bære på skammen eller synden resten av livet. Han bare konstaterte ovenfor Peter at det ville skje. Gud han vet hva vi har gjort, han vet hva vi kommer til å gjøre. Ikke bare i morgen men også 30 år frem i tid. 
Men fordi Gud ser på deg gjennom Jesus som er perfekt er han glad i deg uansett. Han kjenner deg, men du er tilgitt. Ikke bare for de tingene du har gjort, men også for de tingene du kommer til å gjøre. I Markus 14, 66-72 kan vi lese at Peter fornektet Jesus på akkurat den måten som Jesus hadde forutsett. 
Jeg er en av de som tror at bibelen er et blinkende neon skilt som peker på Jesus hvor ingenting som er skrevet er tilfeldig. Det peker mot Jesus som er perfekt. Alt ligger i Han. Han viser oss nåden, frelsen og tilgivelsen. Og i mange vers så ligger det skatter og perler som kanskje er lett å overse. 
I Markus 16,7 gir Gud oss et bilde på tilgivelsen. En av MINE perler. Et vers som betyr mye for meg. 
En spurte meg faktisk en gang om hvem bibel vers som var det helligste i bibelen. 
Og svaret på det er det verset du faktisk gidder å lese. 
Men det verset som virkelig for meg sier noe om tilgivelsen er dette verset i Markus. Maria, Jesu mor og Maria Magdalena kommer til graven der Jesus er gravlagt og de møter en engel. 
Han sier: Gå og fortell disiplene og Peter at han har stått opp. 
Fortell disiplene OG Peter… 
Jeg tror ikke det er en tilfeldighet. 
Peter fornektet Jesus, men i det Jesus døde på korset ble Peter fri. Det spilte ikke noe rolle lenger at Peter hadde driti seg ut, som vi sier. Det var over, det var gjort opp. Det var full tilgivelse. 
Gå og fortell disiplene OG Peter. 
Peter trengte å høre at han var tilgitt. 
Det er bibelsk å gå til folk å si at de er tilgitt. At det er greit liksom, at vi er alle mennesker. 
Men fordi Jesus hang på korset er vi alle tilgitt. 
Gå og fortell disiplene OG Peter.  
Peter var ikke glemt av Gud selv om han fornektet Guds eneste sønn, som ene og alene ble satt på denne jorden for å frelse deg og meg. 
Men jeg tror at Gud prøver å fortelle oss noe med det verset. Det er viktig å be om tilgivelse om det er også viktig å tilgi!


mandag 5. mai 2014

Gud sier, se på min SØNN!!!

Jeg har to barn. 
En datter som heter Sara eller Miss Diva som vi kaller henne, og en sønn som heter Isak som vi kaller for Ice Cool. Det er veldig morsomt å ha en av hver og virkelig få se forskjellen på gutt og jente, men disse to er også tette i alder og det er godt å se at de også er verdens beste venner. 
Vi bruker mye tid på lære barna våre at de er bra mennesker. Forteller de at det er viktig å være snille mot andre, at de ser andre og at ingen barn skal leke alene, men at man skal inkludere hverandre og bry seg om hverandre. Men at de også skal se de fine og bra tingene som andre gjør. Skryte av andre som er flinke til noe, men også kunne se hva de selv er gode på. 
Sara som er 4 år er frelst. Hun har tatt et valg etter påsken da hun var 3 år og ikke trodde på Jesus siden han var død. Og de sa at Jesus sto opp igjen, men det trodde hun ikke noe på siden Oldemor Synnøve var død og hun hadde ikke sett noe til at hun sto opp igjen. Etter en stund sa hun at hun trodde på Jesus igjen og frukten av det tilsier at hun er frelst. Isak sier han er frelst, men som Sara sa har vi ikke sett noen resultater av det ennå. Det sa hun etter en episode hvor Ice Cool dynket henne i vann og lo så han holdt på dette ned av trappa. (hahaha)
Hver dag så har vi Jesus tid hjemme hos oss. Da leser vi i andaktsboka og «taler» for hverandre. Vi ber og snakker om hva vi har lest og lært. 
Det beste med barn er at de er så trygge på hva de faktisk har lært og hva de kan. Sara spurte om hun kunne få lov til å ha talen den dagen for det vi skulle snakke om kunne hun. Jeg sa selvfølgelig ja, og min datter på 4 år fortalte om Sakkeus. 
Hun fortalte at Sakkeus var en veldig liten mann og han klatret opp i et morbærtre for å se Jesus. Han ville ikke møte Jesus fordi han angret på noe, men ville møte han bare fordi Jesus var så snill og kul og alle likte han. Men Jesus viste at Sakkeus satt oppi treet for Jesus vet alt siden Gud forteller han det. Og at Jesus sa han måtte komme ned fordi han ville de skulle være venner. Og det beste med Jesus var at Sakkeus ikke måtte forandre seg, for det hadde han sikkert ikke klart for det er ikke så lett som man skulle tro. 
Jeg ble så stolt av at hun hadde fått med seg så mye. Så tenkte jeg på meg selv. Sara er så trygg på hva hun kan, mens jeg som voksen tviler på mine gaver og talenter. Jeg vet at det ligger ting i meg. Noe som jeg er flink til eller som jeg er ment til å gjøre, men som jeg ikke gjør fordi jeg ikke føler meg bra nok eller verdig til å gjøre. Jeg ser på meg selv og tenker at andre gjør det bedre enn meg eller andre er mer rutinert enn meg. Men hvorfor gjør jeg det? Gud har jo lagt kallet på livet mitt, han er jo den som har skapt meg. Han har sakt: Du skal lovsynge for meg. Du skal være min kriger i lovsangen, plog vei og vær en apostel, men prek også mitt ord. Fortell folk hvem Jesus er. Pek på meg og la folk få se at Jesus er det viktigste. 
I mange år likte jeg ikke kallet mitt, jeg ville ikke krige i lovsangen, jeg ville bare lovprise. Jeg ville ikke preke Guds ord. Jeg ville bare tilhøre. Jeg følte ikke at jeg kunne, at jeg ikke var perfekt nok, at jeg ikke hadde nok kontakt. Men så ble det sådd en tanke. 
Monica, Djevelen sier se på din synd. Se på alt du har gjort galt. Se på alt du ikke klarer. Se på alle de menneskene som ikke liker deg. 
Men Gud sier se på min SØNN! 
Se hva Han gjorde, se hvordan Han levde sine dager. Jesus sier kom som du er, ikke kom som den du burde være. Eller kom som den alle andre forventer at du skal være. Jesus fulgte ikke de religiøse reglene. Han var ikke redd for hva folk syntes om Han, eller hva de snakket om. Han strakk ut en hånd til de menneskene samfunnet så ned på. Datidens rusmisbrukere og hallikere. Han var ikke redd for andre skulle se han sammen med feil folk. 
Jesus sa til Sakkeus: 
I dag vil jeg være med hjem til DEG.
 Han sa ikke kom til menigheten, eller kom hjem til meg. Nei han gikk og satte seg ned ved Sakkeus SITT bord. Og ved å gjøre det forandret han alt. Ikke ved dømme eller å komme med regler. Ikke ved å fortelle hva Sakkeus måtte endre, men ved og bare være den han var. 
Gud sier se på min SØNN!
 Men enda jeg vet at Jesus sier kom som du er, så føler jeg meg ikke verdig? Jeg hørte en gang noen si, se deg selv i speilet hver morgen å si til deg selv:
 Hey, jeg er den Jesus elsker.
 Det er kleint, men etter en stund forandrer det alt. For Jesus leter ikke etter perfekte mennesker til å tjene Han. Han leter etter tilgjengelige mennesker. DU er verdig. Jesus døde jo på korset. Du trenger ikke være sterk, for han er fundamentet. Han er grunnsteinen. Du trenger ikke å bære noe. For evangeliet er best vis det bærer seg selv, alt du trenger å gjøre er å være tilgjengelig. 
Gud sier, se på min SØNN, han tjente Gud og han tjente folket. Jeg har fortsatt til gode å møte mennesker som ikke liker Jesus, som har et problem med hvem Han er. Det er menneskene som sier de følger Jesus de har problemer med. Fordi noen ganger er vi mer opptatt å fortelle de hva som ikke er «lov» eller hva Gud ikke liker enn å fortelle de om den fantastiske nåden som ingen av oss har gjort oss fortjent til. Ikke jeg, ikke du, ikke de som ruser seg eller stjeler. Men som har blitt gitt oss i kjærlighet den dagen Jesus hang på korset. Jeg har ikke gjort meg fortjent til nåden den er bare gitt meg. Det er ingenting jeg kan gjøre, som gjør at jeg fortjener den. Men gud har kalt meg i min uperfekthet og sakt at jeg trenger ikke at du er perfekt, men tilgjengelig. 
Hold øynene dine på Jesus. 
Gud sier, se på min SØNN!


mandag 4. juni 2012

I am not my own

 

I can finally see
That you're right there beside me

I am not my own
For I have been made new
Please don't let me go
I desperately need you

I am not my own
For I have been made new
Please don't let me go
I desperately need you



 







Velkommen

Velkommen til min nye blogg