tirsdag 6. mai 2014

Disiplene OG Peter...

Vær eneste dag i en småbarns familie vil det oppstå en krangel. 
Ikke misforstå meg, det betyr ikke at vi krangler hele tiden her hjemme. Og det betyr ikke at jeg og Kjetil krangler mye. Men en daglig dose søsken krangel hører med. Alvorlighetsgraden av krangelen er selvfølgelig veldig variert, men sluttresultatet er alltid det samme. De må si unnskyld til hverandre og de må tilgi hverandre. For Sara på 4 år er dette en ganske så grei sak, men for Isak på 3 er dette ikke like lett. Han sier unnskyld uten å blunke, men setningen er lyder ofte slik: Unnskyld Sara, jeg tilgir deg ikke. Og vær gang forteller vi han at må tilgi store søsteren sin. Og ikke sjeldent får vi til svar at han syntes hun burde angre litt lenger, for den bilen var viktig for han og når hun gjemmer den så høyt oppe at han ikke får tak i den, blir han lei seg og da syntes han at hun ikke bare kan si unnskyld. Å selv om vi prøver å fortelle han at Sara tilga den selv om du dyttet sitter den tilgivelsen langt inne. Men han kommer til poenget til slutt og vi kan alle gå videre helt til neste påfunn.
Noen ganger glemmer jeg at jeg er tilgitt. Ting jeg angrer på drar jeg med meg videre og på mange måter binder det meg. 
Hvordan kan Gud tilgi meg?

I Markus 14, 29-30 leser vi om at Jesus forutser at Peter skal fornekte Han. 
Han kjente Peter, han viste hva som lå i han. Han ba ikke Peter skamme seg eller bære på skammen eller synden resten av livet. Han bare konstaterte ovenfor Peter at det ville skje. Gud han vet hva vi har gjort, han vet hva vi kommer til å gjøre. Ikke bare i morgen men også 30 år frem i tid. 
Men fordi Gud ser på deg gjennom Jesus som er perfekt er han glad i deg uansett. Han kjenner deg, men du er tilgitt. Ikke bare for de tingene du har gjort, men også for de tingene du kommer til å gjøre. I Markus 14, 66-72 kan vi lese at Peter fornektet Jesus på akkurat den måten som Jesus hadde forutsett. 
Jeg er en av de som tror at bibelen er et blinkende neon skilt som peker på Jesus hvor ingenting som er skrevet er tilfeldig. Det peker mot Jesus som er perfekt. Alt ligger i Han. Han viser oss nåden, frelsen og tilgivelsen. Og i mange vers så ligger det skatter og perler som kanskje er lett å overse. 
I Markus 16,7 gir Gud oss et bilde på tilgivelsen. En av MINE perler. Et vers som betyr mye for meg. 
En spurte meg faktisk en gang om hvem bibel vers som var det helligste i bibelen. 
Og svaret på det er det verset du faktisk gidder å lese. 
Men det verset som virkelig for meg sier noe om tilgivelsen er dette verset i Markus. Maria, Jesu mor og Maria Magdalena kommer til graven der Jesus er gravlagt og de møter en engel. 
Han sier: Gå og fortell disiplene og Peter at han har stått opp. 
Fortell disiplene OG Peter… 
Jeg tror ikke det er en tilfeldighet. 
Peter fornektet Jesus, men i det Jesus døde på korset ble Peter fri. Det spilte ikke noe rolle lenger at Peter hadde driti seg ut, som vi sier. Det var over, det var gjort opp. Det var full tilgivelse. 
Gå og fortell disiplene OG Peter. 
Peter trengte å høre at han var tilgitt. 
Det er bibelsk å gå til folk å si at de er tilgitt. At det er greit liksom, at vi er alle mennesker. 
Men fordi Jesus hang på korset er vi alle tilgitt. 
Gå og fortell disiplene OG Peter.  
Peter var ikke glemt av Gud selv om han fornektet Guds eneste sønn, som ene og alene ble satt på denne jorden for å frelse deg og meg. 
Men jeg tror at Gud prøver å fortelle oss noe med det verset. Det er viktig å be om tilgivelse om det er også viktig å tilgi!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen noen ord. Håper at det du leste ga deg noe positivt <3